Munchmuseet på FutureBuilt 2018

 Tiltakene du ikke ser – Munchmuseets klimavennlige underverden

PechaKucha-innlegg ved Bente Lillestøl på FutureBuilt-konferansen 7. juni 2018

 

Her ser vi tre flotte bilda

  • Det nye Munchmuseet som er under bygging i Bjørvika, og som åpnes i 2020
  • Edvard Munch, som var en av verdens mest produktive kunstnere, med 45 000 museumsobjekter
  • Og «Solen» av Munch; som passer fint i dag som symbol på energi og livsløp

Munchmuseet bygges på oppdrag av Oslo kommune. Bygget, som er 13 etasjer høyt, er tegnet av spanske Herreros arquitectos. Av hensyn til kunsten er det strenge krav til variasjoner i temperatur og luftfuktighet inne i bygget. Veidekke har bygd fundamentet og selve råbygget, og jeg skal fortelle om miljøtiltakene her.

Oslo kommune har satt

  • Tydelig miljømål og godt definerte krav
  • Det har vært engasjert oppfølging og godt samarbeid om løsninger

Bygget er et passivhus og skal ha 62 % redusert CO2-utslipp i forhold til tilsvarende bygg. Høybygget er en godt isolert betongkonstruksjon med høy varmegjenvinning. Fasaden har fast solavskjerming med perforerte aluminiumsplater.

Munchmuseet bygges ved Akerselvas utløp, i et område med mye gammel forurensning fra aktivitet i flere hundre år. Arkeologer fulgte med under utgravinga. Prosjektet har vann på 3 sider, og kun én vei for transport inn og ut av byggeplassen. Halve bygget er bygd på land og resten på ei kai vi bygde i sjøen.

Her ser vi Munchmuseets underverden. Bygget står på 311 peler 30 til 60 meter ned til fjellet. Vi har brukt ett år på å bygge fundamentet 60 meter nedover. Og så brukt ett år på å bygge det 60 meter høye bygget. Den ytterste pelen står 4,5 meter fra Operatunnelen med trafikk døgnet rundt. Sterk fokus på HMS og miljø.

Bygginga starta i oktober 2015 med å rive gamle betongdekker, asfalt, kaier og peler. Alle de 2 500 tonnene ble sortert og prøvetatt før det ble kjørt til riktig deponi. Det var fokus på gjenvinning der det var mulig. Området i sjøen ble sjekka og rydda av dykkere.

Her ser vi et snitt av byggeområdet. Gult område viser rundt 10 meter med forurenset grunn og alunskifter nede ved fjellet. Massene ble lagt i hauger på tett underlag til prøvene var analysert av Norges Geotekniske Institutt, og vi visste hvor de kunne deponeres. Det kunne ta flere dager, og ga krevende logistikken, men ble godt fulgt opp av grunnarbeiderne.

Vi har i prosjektet fjernet 10 500 tonn forurenset masse. Dette tilsvarer 350 lastebiler med henger. Det er mange kjøreturer til og fra deponier og viktig å redusere miljøbelastninga. Blant annet ved fokus på kjøremønster, vi kommer vi tilbake til dette.

Pelene til fjell ble både boret og rammet. Ved en slik operasjon kommer det ren leire og slam som må fjernes. Massene ble samla i blå containere som var spesielt tette og krana på land. Alunskiferet ble separert ut, og 60 tonn ble kjørt til Lindum i Fredrikstad for håndtering.

Nær Operatunnelen var det lastbegrensninger på grunnen. Lenger unna fikk vi tillatelse av Fylkesmannen til å legge ren leire fra boringa på havbunnen innenfor en lokal avgrensning som kan ses til høyre på bildet. Dette sparte mange bilturer.

Vi sparte også mange bilturer på å produsere betongelementene til kaia på riggområdet, i stedet for å kjøpe dem andre steder i landet.

Totalt ble det frakta ut 700 lastebiler med henger med masser. Vi holdt sjåførmøter med fokus på tomgangskjøring og mykt kjøremønster. Det fungerte bra. Vi frakta også 650 tonn masser på lekter til Langøya, og fikk all armering til gliden av høybygget fra Horten på lekter.

For maskiner hadde vi 3 hovedmiljøtiltak

  • For transporten var det fokus på kjøremønster og nytt utstyr. Vi utførte støvbinding og hadde vaskeplass. Og gjennomførte støymålinger av hensyn til naboer.
  • Boreriggene var spesialbestilte for forsiktig boring
  • Vi hadde nye beltekraner som hadde AdBlue for å redusere utslipp fra diesel

Rundt hele anlegget ble det etablert en siltgardin fra overflata til havbunnen. Den samla partikler og forurensning. Sammen med en molo leda siltgardina og fisken opp og ned Akerselva ved gyting vår og høst. Siltgardina holdt også båter ute.

Jeg kom med fly fra Trondheim en gang, og så da tydelig at siltgardina fungerte med fargeforskjeller på vannet.

Vi overvåka ellers vannkvaliteten med turbiditetsmålere, som er en 1 meter lang stang som måler partikkelkonsentrasjonen. Ved overskridelse sendes alarm til mobil. Vi fikk noen feilmeldinger pga. algevekst eller styrtregn. Målerne må rengjøres jevnlig.

Alt vann fra byggeplassen ble transportert til sedimentasjonscontainere. Vannutslippet hadde lav hastighet slik at partikler rakk å legge seg på bunnen før vannet ble pumpa ut igjen i sjøen igjen innenfor en dobbel lokal siltgardin vi kan se på det nederste bildet til høyre.

Det ble tatt daglige prøver av vannet som ble analysert av NGI. Prøvene viste gode resultater.

Veidekke har også bygd råbygget. Her var miljøkravene spesielt knyttet til materialer og produkter. Alle produkter var i Product Exchange. Byggherren førte miljøregnskap. Hele stålkonstruksjonen vi ser på bildet hadde krav om 80 % resirkulert stål. Det er også strenge krav til materialbruk og håndtering av avfall videre i bygget.

All armering hadde 100 % resirkulert stål. Betongen var i hovedsak lavkarbonbetong, med redusert sementmengde og C02-utslipp. Betongleverandør holdt til på Sjursøya med kort avstand fra anlegget, noe som også var medvirkende for valg av dem.

SÅ glade var alle arbeiderne for at de skulle ta kollektiv til jobb! Nei, kanskje ikke så glade. Det var en del motstand i starten, da prosjektet hadde veldig få parkeringsplasser. MEN, mange tok kollektiv, og oppdaga at det gikk fint, og fikk varig endrede reisevaner til jobb.

Dette var et krevende miljøprosjekt med bred miljøfokus. Alt handler om folk. Og min erfaring er at det nytter!

Ved å sette tydelige krav som Oslo kommune.

Ved å aktivt informere

  • om hvorfor
  • om hva
  • og gjenta dette jevnlig

Og ha praktiske løsninger og medbestemmelse av de utførende.

Da fungerer det.

Vi har gjennomført et krevende prosjekt uten forringelse av vannkvalitet, sjøbunn og områdene på land.

  • Det er rydda i gammel forurensning.
  • Klimagassutslippene er betydelig redusert.
  • Og bygget har miljø i fokus ved valgte løsninger og materialer.
  • Og det har vært lærerikt for alle som har vært med.

Vil du vite mer om prosjektet – les øvrige innlegg på vår blogg.

Du kan også se innlegget på YouTube eller på nettsida til FutureBuilt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.