Med hjerte for betong og mennesker! av trainee Helga Synnøve Kjos-Hanssen

Pelestøp, prefabrikkerte betongelementer støpt på plassen, bunnplate, glidestøp, plasstøpte vegger og dekker, og bubbledeck-plattendekker, hvis ikke dette fyller opp betong-erfaringsbanken min, så vet jeg ikke hva som vil.

Nå sitter jeg her på kontoret og skal reflektere over mitt første år ute på prosjekt i arbeidslivet. Fra jeg begynte på skole i 5-årsalderen har det vært det jeg har gjort hvert år fram til i fjor sommer. 21 år på skolebenken, og jeg endte opp som sivilingeniør i Bygg- og miljøteknikk fra NTNU i Trondheim, med hovedfag i betongteknologi. Jeg hadde ikke trodd meg selv for 15 år siden at dette ble retningen min. Nei, selv ikke for en 3-4 år tilbake. Veien blir til mens du går, det har jeg fått erfart.

Etter jeg presiserte at jeg liker betong på jobbintervjuet mitt hos Veidekke, så var jeg så heldig å bli plassert på prosjektet med mest betong, nemlig det nye Munchmuseet i Bjørvika. Noe jeg ikke hadde noe imot. Pelestøp, prefabrikkerte betongelementer støpt på plassen, bunnplate, glidestøp, plasstøpte vegger og dekker, og bubbledeck-plattendekker, hvis ikke dette fyller opp betong-erfaringsbanken min, så vet jeg ikke hva som vil.

Meg og betongbøtta mi

Jeg møtte opp 16. august 2016 spent som bare juling, og veldig ivrig på å begynne mitt nye kapittel etter endt skolegang. Jeg ble tatt utrolig godt imot da jeg kom. Det var en på prosjektet som hjalp meg masse i starten med å komme i gang med alt; PC, tilganger, styringssystemet, kontrakt, kontorplass, arbeidsoppgaver, og alt annet som skulle bli lært. Sakte, men sikkert, begynte ting å falle på plass.

De første månedene gikk med til å bistå der jeg kunne med avslutningen av den første entreprisen Veidekke har på Det nye Munch-museet, nemlig grunnarbeidene. Spuntingen var ferdig da jeg kom, mens en 50+ peler gjenstod, og tilslutt bunnplaten som det nye museet skulle stå på. I sluttfasen av grunnarbeidene og starten av råbygg-entreprisen ble jeg en del av betong-teamet med oppgaver som: å ta mottakskontroll, betongprøver, teste herdete betongterninger, rapportere dette, føre støpedagbok (holde styr på alt som blir støpt), bli med på bas-møter etter jul, bestille alt av betong og betongpumper til de forskjellige støpene som gjennomføres inni og utenpå bygget, og følge noen av støpene til de er ferdige. Samt fakturahåndtering for det jeg bestiller. I tillegg hjelper jeg HMS-sjefen med avviksrapportering og vernerundeprotokoll, prosjektsekretæren med diverse administrative jobber, er referent på møtene jeg deltar på og jeg tar kontinuerlige bilder av fremdriften av prosjektet flere ganger i uka.

Viktig å dokumentere litt underveis.

Denne bratte læringskurven jeg hadde hørt så mye om på bedriftspresentasjoner, var sannelig og visst tilstede hos meg også. Selv om jeg hadde gått en relevant studieretning, handlet dessverre ikke et av fagene om dette byggeplass-språket som alle snakker her. De første ukene var spørsmålstegnet på fjeset mitt i møter veldig tydelig. Jeg noterte ned ord jeg ikke forstod, og tenkte jeg skulle høre med noen etter møtet om hva det betød. Den lista ble lang. Jeg valgte ut litt ord jeg skulle spørre om, og googlet resten. «Det finnes ingen dumme spørsmål» sies det, og det syns jeg passer på plassen her, men jeg holdt nok igjen noen av spørsmålene og håpet på å forstå hva jeg lurte på gjennom samtaler med de på prosjektet.

1. desember 2016 – rundt halvveis av glidestøpen

Jeg hadde et høyt ønske om å bli et kjent og vennlig ansikt til både de inne på kontoret og gutta ute på byggeplassen. Dette føler jeg absolutt jeg har fått til. Jeg har det ikke mer moro, enn når jeg snakker med kollegaene mine, både ute og inne.

Meg med betongformennene Rune Alvseike og Jesper B. Simonsson under en støp

Jeg syns det er spennende å få være med på et slikt sentralt prosjekt i Oslo sentrum. Venner og familie rundt meg er godt vant til å høre meg snakke om jobben min, og samtlige er fascinert over ivrigheten min over betong.

19. januar 2017, nydelig utsikt fra Operataket

Siden min ivrighet ovenfor betong er noe utover det vanlige har jeg oppsøkt betongrelaterte aktiviteter og frivillige betongverv. Jeg sitter i medlemsgruppa til Norsk betongforening avdeling Oslo, er svært aktiv i det Yngres betongnettverket(YBN) arrangerer, både som deltaker og foredragsholder. Og i vår deltok jeg på en workshop i Madrid som startet opp en internasjonale yngres betongnettverkskomité, som jeg selvfølgelig måtte bli en del av. Med denne gruppa var jeg også i Nederland på en betongkonferanse i juni for å fronte denne ny-oppstartede internasjonale yngre gruppa. Dette er utrolig morsomt å få bli med på. Jeg gleder meg til det jeg har i møte videre i prosjektet, videre i Veidekke og videre i betongverdenen. Takk for meg for denne gang 🙂

Internasjonal workshop på besøk på den nye fotballstadionet i Madrid