PELING PÅ SKRÅ!

PELING PÅ SKRÅ! Tekst av Marius Østberg Olsen, Kynningsrud Fundamentering

Mens gliden går… er det lurt å lære litt om peling på skrå. 52 av de 311 pelene som bærer Munchmuseet er skråpeler, og de byr på noen ekstra utfordringer.

Natt til fredag 21. oktober 2016 ble den siste av totalt 311 peler montert som en del av fundamenteringsarbeidene til det nye Munchmuseet. 52 av disse er såkalte skråpeler.

På grunn av byggets spesielle utforming og den karakteristiske «knekken» i de øverste etasjene kreves det et ekstra solid fundament. Det at plasseringen er lagt i overgangen mellom sjø og land sammen med Bjørvikas spesielle grunnforhold gjør ikke oppgaven lettere.

Det oppstår horisontale krefter som må føres ned til godt fjell, over 40 meter under bakken. For å løse dette bores det et foringsrør med helning 2:1 (ca. 26 grader) som forankres 7,5 meter ned i fjellet. Deretter føres det en massiv stålkjerne med diameter Ø180 mm ned til fjellet. Stålkjernen gyses fast ved at det pumpes ekspanderende mørtel ned i hullet.

Ramming av omstøpningsrør med pelemaskin

Normalt ved montering av stålkjernepeler skrus disse sammen med gjenger og sveises fortløpende etter som de monteres. Dette lot seg ikke gjøre i dette tilfellet, og vi valgte derfor å montere hele den 60 meter lange stålkjernepelen i en hel lengde. Det ble satt opp en produksjonslinje på byggeplassen hvor disse ble montert sammen, og det ble sveist på en skjøtehylse for å øke kapasiteten i skjøten.

Produksjonslinje for montasje av stålkjernepeler

Skjøtehyler ble sveist over hver skjøt av stålkjernepelene 

Gjengede stålkjernepeler fra Kynningsruds datterselskap Fobe Pålar i Sverige.

For å sikre full lastoverføring i skjøtene ble det montert skjøtehylser i hver skjøt. Over 200 stk totalt, med mange timer sveisearbeid på hver.

Natt og dag

Etter at stålkjernen var montert sammen, ble den heist inn til røret hvor den skulle monteres ved hjelp av to kraner. Dette arbeidet ble utført om natten, av et eget lag som spesialiserte seg på innheising og montering av skråpeler.

Under innheising av stålkjerne fra produksjonslinje. Den massive pelen bøyer seg som på grunn av sin egen vekt.

Selve monteringen foregikk med en tårnkran, en beltekran og et trinsesystem for å sikre rett helning og ikke for stor last på en av kranene. Meter etter meter ble stålkjernen ført ned i det vannfylte foringsrøret, og til slutt var hele røret fylt med en lang stålkjerne, som hvilte på fjell. Deretter ble stålkjernen gyst fast fra bunnen og oppover. Foringsrøret fungerer altså som en forskaling.

Montasje med to kraner og lift

Når gysemassen har herdet, sveises et pelehode på toppen, som senere støpes inn i selve bunnplata. I dette prosjektet benyttes det en helt spesiell type pelehode som veier hele 800 kilo!

Ferdig montert pelehode

Illustrasjon av pelehode

Skråpeler etter montasje med det 800 kilo tunge pelehodet ferdig montert

Monteringa krever stor presisjon av både kranførere og fagarbeidere, og god kommunikasjon var en viktig suksessfaktor. Alle 52 skråpelene ble montert uten større problemer eller avvik, og det er noe vi er veldig fornøyde med.

Viktig med stor presisjon og god kommunikasjon under monteringa av skråpelene. Foto: Bente Lillestøl 

200 års levetid

Omtrent halve bygget ligger ute i vannet, så det blir mye sjøarbeid. For å forebygge korrosjon på pelene som står i sjø, eller i nærhet til sjø – altså majoriteten av pelene på prosjektet – rammer vi omstøpningsrør utenpå dem. Mellomrommet mellom foringsrøret og omstøpningsrøret blir deretter armert og støpt ut. Det største omstøpningsrøret vi bruker har en diameter på hele 1219 mm.

Et tilleggspoeng på dette prosjektet er at absolutt alt skal dimensjoneres for en levetid på 200 år, mot 100 år som er det vanlige. Det betyr at alle materialer må dokumenteres at de vil holde i 200 år. Vi har i den sammenheng tatt i bruk enkelte spesielle løsninger. For eksempel stålkjernen i skråpelene som nevnt tidligere. Her monterer vi en hylse på utsiden av skjøtene mellom 8-meterslengdene. Det betyr noen timer sveising per skjøt, og en hel dag på å produsere en slik stålkjerne, før den heises ned.

Montasje av skråpelene krevde stor plass, og ble blant annet derfor utført på natta. Foto: Bente Lillestøl 

En stålrørspel tåler store vertikale belastinger, men den egner seg ikke like godt på strekkrefter, og det er der stålkjernepelene kommer inn. I og med at dette bygget blir forholdsvis høyt, og i tillegg har «knekken» øverst, vil det utsettes for en del strekkrefter, først og fremst på grunn av vind. Derfor benytter vi altså en overvekt av stålkjernepeler her.

Stålkjernepelen føres ned i foringsrøret

Det er for øvrig store variasjoner både i vanndybden og dybden til fjell på byggetomta.

Innerst mot Akerselva er det bare et par meters dyp, mens det ved de ytterste pelene er rundt 10 meter til sjøbunnen. Når det gjelder dybden til fjell, varierer den på det meste med sju-åtte meter på en seks meter lang akse – det vil si over 45 graders fall. Med en slik helning, kan det være fare for at pelene skrenser av fjellet, men det har ikke skjedd her. Det som derimot har skjedd er at vi har truffet på noen slepper, eller lommer med løsmasser, inne i fjellet. Da har vi måttet bore litt dypere for å være sikre på å få ordentlig feste.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *